Kursmateriell
Tenk fremover
Hørselspedagogene har i tre runder arrangert Tenk fremover! – et livsmestringskurs for ungdom med hørselsutfordringer.
Vi har utviklet kursmateriell du kan benytte i helhet eller ta inspirasjon fra i eget arbeid med ungdom.
Alle aktiviteter og oppgaver kan enkelt tilpasses din ungdomsgruppe.
- Deler av materiellet forutsetter at du er kursleder i tankevirus.
Innholdsfortegnelse
Hva er hensikten med kurset?
Livsmestring og folkehelse har blitt en del av skolens læreplan, noe som er svært viktig og nyttig for barn og unge i dag.
Fra erfaring vet vi at skoler i landet ofte ikke har tilstrekkelig med kunnskap om hørselsutfordringer og tilrettelegging. Ungdom med hørselsutfordringer er først og fremst ungdom, men det kan være noen utfordringer de møter på som normalthørende ikke helt kan relatere til.
Mange ungdommer har i tillegg lite kunnskap om eget hørselstap. Tenk fremover gir ungdom med hørselsutfordringer kunnskap og verktøy som kan ruste dem til å håndtere utfordrende situasjoner, og legger til rette for et felles møtepunkt. Dette er viktig da mange opplever å være den eneste i sin klasse med hørselsutfordringer.
Gjennomføring
Kurset gjennomføres ved to samlinger.
Første samling er fysisk tilstedeværende og foregår over to og en halv dag. Etter 1-2 måneder kjøres samling 2, en digital samling med varighet på 3-4 timer. Samling to ble gjennomført digitalt da flere deltakere bodde langt unna kurssted som i dette tilfelle var Lier. Bor alle deltakere i nærheten kan denne gjøres fysisk.
Vi satt en grense på 12 kursdeltakere og opplevde dette som en fin gruppestørrelse.
Hvem er vi?
Kurset ble gjennomført av audiopedagog, leder av elevtjeneste på Briskeby videregående skole og en fysioterapeut.
Hvor er vi?
Dette kurset krever at deltakere er i oppdagelsesmodus. Det innebærer at de skal utforske, dele, tenke, gjøre og oppleve i fellesskap.
I vårt tilfelle kom deltakerne fra ulike steder i Norge og mange kjente ingen fra før. For noen var det første gang de reiste alene og for andre var dette første elevkurs de deltok på. For oss var det derfor viktig å gjøre gruppen trygg.
Vi møtte deltakerne dagen før kurset startet slik at alle fikk mulighet til å bli kjent med hverandre. Vi lagde et opplegg med bli-kjent-leker og spiste sammen før vi avsluttet for kvelden. Det var nyttig for begge parter når kurset startet dagen etter.
DAG 1
Velkommen til kurs!
Vi startet første dag med praktisk informasjon og gjennomgang av programmet. På våre kurs sitter vi alltid i en hestesko. Dette er en god måte å sitte på for personer med hørselsutfordringer. På denne måten ser alle hverandre, og det blir dermed lettere å kommunisere med hverandre. Samtidig vil en slik plassering bidra til at deltakerne blir delaktige i kurset, alle blir sett og hørt. Alle har navnelapper så vi enkelt lærer navnene til hverandre. Da våre grupper består av ungdom med hørselsutforinger bruker vi lydutjevningsanlegg hvor alle har hver sin mikrofon de bruker når de skal snakke. På grunnlag av dette faller det seg naturlig med en runde om bruk av dette, samt andre nyttige tekniske hjelpemidler.
Signer taushetsplikt. Vi lagde et enkelt taushetsskjema som forklarte at det som sies i rommet ikke sies videre til andre. Dette gjorde vi for å skape trygghet og felles forståelse. Her snakket vi også om at de selv velger hva de vil dele, og hvor mye.
På dette tidspunktet starter kurset og livsmestring er hovedfokus. Videre vil hvert tema bli belyst og alle oppgaver kan tilpasses din deltakergruppe. Rekkefølgen kan også justeres dersom man ønsker det.
Psykologisk immunforsvar
Dette er en del av Tankevirus, et kurs du selv må være kursleder i for tilgang på materiell. Kort forklart er psykologisk immunforsvar en rekke verktøy du kan benytte i vanskelige perioder hvor tankene tar overhånd. Vi anbefaler deg å laste ned Tankevirus-appen. Her vil du få en god forståelse på hva tematikken handler om.
Hvem er jeg?
Økten «hvem er jeg?» deles i to til tre økter og fokuserer på at deltakerne skal bli bedre kjent med seg selv, sitt eget nettverk og sine utfordringer, styrker og svakheter. Her er det flere oppgaver vi har brukt med gruppen. Presentasjonsblomsten er fin å bruke for deltakerne. De skriver selv inn resten av setningene og presenterer dette for sidemannen. I relasjon til hørsel har vi brukt soloppgaven for til å vise utfordringene, men også de positive sidene ved et hørselstap. Alle oppgaver deles i plenum til slutt, men deltakerne velger selv hvor mye, eller hvor lite de vil dele.
Erfaringen viser at når andre deler følger resten med. Ha tålmodighet og forståelse og gi rom til at deltakerne som ønsker kan dele. Bruk tid på erfaringer, spørsmål og innspill. Dette lærer de mye av, og for ungdom er det fint å se at andre opplever samme utfordringer som seg selv. Strever man med at deltakergruppen er passiv kan det være effektivt å be dem presentere sidemannens presentasjonsblomst eller soloppgave.
Del 2 av øken «hvem er jeg?» innebærer at deltakerne skal lage et nettverkskart. Dette kartet viser en oversikt over deres nærmeste venner og familie, og deres fjernere bekjentskap.
Du deler et A4-ark i fire deler: Familie, venner, fritidsaktiviteter og arbeid/skole. Plasser deg selv i midten. Hvem står deg nærmest og hvem er fjernerne?
De fleste opplever at denne oppgaven bevisstgjør dem på hvor stort nettverk de har. For andre kan det være en litt vanskelig oppgave, spesielt dersom de ikke har et stort nettverk. Her er det viktig å snakke om de ulike relasjonene og hva som er positivt med dem.
I øktene kan man benytte ulike aktiviteter. Joharis vindu er en fin aktivitet som bevisstgjør deltakere på hvordan de kommuniserer.
Kommunikasjon
Kommunikasjon er et viktig tema og ta opp på bakgrunn av at hørselsutfordringer ofte gjør kommunikasjon utfordrende. Uavhengig kan dette være et nyttig tema for alle da kommunikasjon er svært viktig i hverdagen. Gjennom kommunikasjon skaper vi relasjoner, vennskap og fellesskap. Dette fører til tilhørighet og samhold. Kommunikasjon kan oppleves utfordrende, men det er uunngåelig. Vi kommuniserer med språk, kroppsspråk og handlinger.
Mentimeter er et verktøy vi brukte for å aktivisere kursdeltakere. Her stilte vi spørsmålet: Hvilke kommunikasjonsutfordringer møter du på i friminutt?
Dette er et fint verktøy hvor deltakerne kan sende inn anonyme svar. Her får du som kursleder en oversikt over hvilke utfordringer de møter på. Snakk om svarene og bevisstgjør dem om at flere i rommet opplever de samme utfordringene. Størrelsen på ordene sier noe om det er en eller flere som har skrevet det samme. Bruk gjerne svarene som eksempler videre i presentasjonen.
Videre snakket vi om kroppsspråk ved å vise en film fra «verdiverkstedet – selvhjelpsfilmer og annen moro» på youtube med navn «kroppsspråk». Deretter snakker vi om filmen og hva de tenker om temaet. Noen ganger er vi bevisst det, men andre ganger kan det være vanskelig å vite hva kroppsspråket vårt kommuniserer ut. Bevisstgjøring kan minske misforståelser, og noen ganger må vi forklare kroppsspråket til våre kommunikasjonspartnere.
Avslutningsvis snakker vi om small talk. Dette er noe mange synes er vanskelig og ofte skjer small talk i utfordrende omgivelser for personer med hørselsutordringer. Det kan være du møter en bekjent på bussen, i kantina, på butikken eller i gangen på skolen. Dette er ofte støyfylte omgivelser. Mange opplever small talk som skummelt, for hva skal man egentlig si? Her jobber vi med å lage spørsmål deltakerne skal spørre sidemannen. Ofte går denne øvelsen fort da de stiller lukkede spørsmål. Neste del av oppgaven er derfor å gjøre de lukkede spørsmålene om til åpne. Vi avslutter med 5 tips for god kommunikasjon.
Gjør en morsom eller hyggelig aktivitet!
Kurset er nå ferdig for dagen. På kurs ønsker vi å gjøre noe hyggelig sammen med deltakerne. På dette kurset dro vi til Oslo på fangene på fortet. Der spiste vi pizza og delte oss i 2-3 lag. Fangene på fortet krever samarbeid og kommunikasjon. En utfordrende situasjon for mange av våre deltakere, men de tok utfordringen og samarbeidet flott. Dette ga mestringsfølelse og samhold.
DAG 2
Det er mange ting som påvirker vår mentale helse og søvn er en av dem. Ungdom skiller ut melatonin 1-2 timer senere sammenliknet med voksne. Det betyr at mange opplever å ikke bli trøtt før sent på kvelden eller natten. Ungdom som opplever utfordringer tilknyttet mental helse ligger ofte med tankespinn og mange strever dermed med søvnen. Vi startet økten med å tegne en linje på tavla. Marker for 1-10 timer slik du ser under.
1_____2_____3_____4_____5_____6_____7_____8_____9_____10
Be deltakerne komme opp til tavlen for å tegne en strek ved tallet som representerer deres gjennomsnittlige søvnmengde. Mennesker er forskjellige og det betyr at noen trenger mange timer, andre mindre. Snakk om hvordan linjen ser ut. Aktiviser deltakere ved å stille spørsmål om søvnrutine og om hvordan de opplever egen søvn.
Også her viser vi en film verdiverkstedet på youtube. Filmen heter «hvordan sove bedre?».
Bruk denne tiden til å snakke med deltakerne og gi konkrete råd og tips til bedre søvn. Bruk filmen, der er det mye god informasjon.
Mindfulness
På dag en ble deltakerne introdusert for psykologiske vitaminer som verktøy for å håndtere vanskelige tanker. Andre verktøy som kan benyttes er mindfulness. Vi introduserer flere øvelser som kan benyttes for å falle lettere i søvn, flytte fokus og mestre stress eller nervøsitet. Fysioterapeuten har en avspennings økt hvor deltakerne ligger på matter på gulvet. Øvelsen heter positivt bilde og innebærer at fysioterapeuten ber deltakerne om å lukke øynene og se for seg en plass. Det kan være en hvilken som helst plass, f.eks. på stranda, på hytta eller i skogen. Fysioterapeuten stiller en rekke spørsmål i et rolig tempo. Deltakerne skal se seg rundt, observere hva de ser, hva de lukter, hva de kjenner og liknende. Gjennom denne øvelsen er det mange som opplever ro og noen sovner. Etter øvelsen tar man runden for å høre hvor deltakerne dro.
Gjennom kurset blir deltakerne introdusert for andre øvelser de kan benytte i hverdagen. Dette er øvelser som krever liten tid og man kan gjøre de når som helst, hvor som helst.
- Øvelse 1: «pusteankeret».
Se for deg et anker i magen. Hver gang du puster inn synker dette ankeret lenger ned i magen. Denne øvelsen hjelper deltakerne til å puste godt. - Øvelse 2: «dør-pust».
Se på en dør i rommet du befinner deg i (det kan også være et vindu). Følg listene på døren og start øverst i høyre hjørne. Pust inn imens du følger kortsiden bortover med øynene. Pust ut ved hjørnet, og inn igjen ved langsiden. Repeter dette til du er i hjørnet du startet i. Repeter så mange runder du ønsker. Du kan også puste ut i langsidene dersom du finner det enklere.
Gjør øvelsene sammen med deltakerne. Øvelsene kan legges inn i pauser eller på slutten av andre økter dersom man ønsker det. Målet med dette er å slippe eventuelle spenninger, flytte fokus og øve på pusten.
Tankevirus
Tankevirus er mekanismer som påvirker måten du tenker på. Ofte gjør tankevirus tankene dine til svært negative, spesielt ovenfor deg selv. Vi jobber med de ulike tankevirusene og praktiske oppgaver tilknyttet disse.
Fysisk aktivitet
Fysisk aktivitet er viktig for kropp og sinn. Ikke minst er det nyttig å gjøre noe fysisk for å få en pause fra arbeidsøktene. Denne økten kan man organisere på mange ulike måter. Lag rebus ved hjelp av appen fotspor hvor du kan lage en løype og legge inn samarbeidsoppgaver. Sirkeltrening er en fin økt du kan gjøre med gruppen inne og ute. Her er det fint med øvelser som enkelt kan tilpasses form og evne, gjerne noen morsomme oppgaver som å kaste ertepose i poenggivende bøtter, eller balansere på en bom. Hovedpoenget med denne økten er å bevege på seg, flytte fokus og oppleve mestring.
Klassens time
Deltakerne har nå jobbet med mange ulike oppgaver. Kurset er for noen krevende fordi de må gå i oppdagelsesmodus og jobbe med seg selv, samt dele og erfare med de andre kursdeltakerne. Det er ikke alt deltakerne ønsker å spørre om i plenum og klassens time er derfor en fin økt hvor deltakerne får stille anonyme spørsmål. Alle deltakere får en bunke med post-it lapper hvor de kan skrive ned spørsmål de har tilknyttet det vi har vært igjennom på kurset, eller andre ting de lurer på. Dette resulterte i mange spørsmål vi som kursdeltakere svarte på sammen med gruppen. De delte erfaringer og stilte oppfølgingsspørsmål dersom de ønsket det.
Sett mål
Dersom man har mulighet for tett oppfølging av deltakere etter kurset, kan det vært fint å sette med mål de skal jobbe med videre. Dette bør være mål de selv er motiverte for. Det kan handle om å få bedre søvn, gjøre pusteøvelser daglig, være mer med venner eller ringe familien ofte. Her kan det være fint å gjennomføre individuell veiledning i etterkant av kurset.
Digital samling
En til to måneder etter kurset inviteres deltakerne til et digitalt kurs som varer ca. 4 timer med hyppige pauser. Utarbeidelsen av program kommer fra evalueringene etter det fysiske kurset, samt samtaler med deltakerne underveis. Det kan vært fint å spørre deltakerne om det er noe de syntes var spesielt interessant, eller om det var noe de savnet.
Hørselspedagogene har gjennomført tre Tenk fremover kurs med tre svært ulike grupper. Dette medførte ulike program tilpasset gruppene. En gruppe var svært interessert i søvn da mange opplevde søvnutfordringer. De ønsket også mer informasjon om audiologi. Dette ble derfor hovedtemaer for denne gruppen.
En annen gruppe ønsket mer informasjon og erfaringsdeling rundt stressmestring og mindfulness. Når deltakerne får påvirke programmet fører det til en aktiv deltakergruppe som ønsker å dele erfaringer. Dette er derfor en fin måte å følge de opp og avrunde kurset.
En liten oppsummering av våre erfaringer
Gjennom tre runder har vi gjort flere erfaringer på veien, og programmet har utviklet seg sammen med dette.
Gi deltakerne tid til å jobbe med stoffet. Lag et noe luftig program slik at man kan tilpasse litt underveis. Dette var viktig for oss da vi ikke kjente gruppen på forhånd.
Ungdom trenger ungdom og derfor er det fint med aktive øvelser og et program om legger til rette for aktiv deltakelse. Er gruppen passiv er det viktig å gi tid, by på noen egne erfaringer (pass på å ikke bli for personlig) og still spørsmål som ikke krever så mye i starten.
Vi håper du finner inspirasjon gjennom dette materiale og ønsker deg lykke til!